tirsdag 21. november 2017

Fluenes Herre

Tittel: Fluenes Herre 

Forfatter: William Golding 

År: 1954 

Språk: Norsk 

Målgruppe: 12+ 

Boka handler om:
Boka handler om gjeng med gutter fra alderen 6-12, som strander på en øde øy. Hjemme i England er det en pågående atomkrig, så de har blitt evakuert, og skal sendes til et ukjent sted. Flyet styrter, og ingen voksne overlever. Hovedpersonen Ralph, og Gisgis, innkaller alle de overlevende til et møte, ved å blåse i en konkylie. På møtet velger de en leder, Ralph, og legger grunnleggende regler for hvordan man skal oppføre seg. Ralph lar Jack, motkandidaten hans i valget, danne et jaktlag, som skal skaffe at. Denne gruppa skal også holde liv i et bål på toppen av et fjell på øya, slik at forbifarende skip kan se røyken, og de kan bli reddet. Den andre gruppa skal bygge hytter de kan bo i. Da et skip kommer forbi, har jaktgruppa tilfeldigvis latt bålet dø ut, og gruppene splittes. De overtroiske guttene på øya, har fått det for seg at det er et monster på øya. Når jaktlaget dreper en gris, setter de hodet dets på en stake, og kaller det for «Fluenes herre», siden det råtnende hodet tiltrekker seg fluer. Simon, en av karakterene snakker med Fluenes herre, og når han kommer tilbake til leiren tror de andre guttene at han er monsteret. Han blir stukket i hjel av jaktlagets spyd. Etter denne hendelsen stjeler jaktlaget Gisgis’ briller. Ralph og Gisgis drar til den andre leiren for å få de tilbake, og det oppstår et slagsmål mellom Ralph og Jack. Roger fra jaktlaget, skyver en kampestein ned fra en klippe, som er ment til å treffe Ralph, men bommer, og treffer Gisgis i stedet. Gisgis dør, og Ralph har nå blitt fritt vilt. Han løper rundt på øya, helt til han får øye på en hvitkledd, britisk offiser, og blir reddet av øya, sammen med de andre guttene.  


Min anbefaling: Dette er en bok du virkelig burde lese! Den er full av spenning, og skildrer hvordan menn går fra samvittighetsfulle mennesker, til barbariske monstre, så lenge det ikke er noen konsekvenser.  

Omtale av: Sondre Landsem

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar